Lars Risan

Et forsvar for en frigjørende teknologideterminisme

«The Net interprets censorship as damage and routes around it.»

Dette sitatet er hentet fra Howard Rheingold, en av det Internetts pionerer. Det er en del av visjonen til Internetts anarkister, kulturliberalister og individualister – drømmen om å skape et kulturelt rom hvor mangfoldet hersker, et rom med plass for heterogene, unike og avvikende uttrykk. Et rom for demokratisk og kreativ livsutfoldelse, et sted der både «gjennomsnittsmennesket» og de marginaliserte legitimt kan leve sine liv i møte med andre – uten at moralistiske bedrevitere bestemmer hva de har godt av å møte. Jeg har en god del sympati for disse på mange måter grensesprengende visjonene. Problemet er at mange av disse visjonene er formulert av mennesker som har store økonomiske og ikke minst kunnskapsmessige ressurser til å håndtere datateknologien, inklusive den evige strømmen av oppdateringer og nyheter. For mange av oss andre minner utviklingen av stadig nyere datateknologi oss konstant om våre begrensninger, ja til og med vår avmakt. Vi sliter med å laere oss den nye versjonen av «Eudora», når vi nettopp var blitt fortrolig med den gamle. Spørsmålet mitt, når jeg spør hvordan Internett kan bli et mangfoldig og «demokratisk» rom , er derfor først å spør hvordan vi skal baere oss ad for å leve med utviklingen av stadig ny datateknologi. Kan vi kontrollere «utviklingen», må vi legge oss langflate for den, eller finnes det en tredje vei?

The deployment of Human Computer Interaction (HCI) methods and processes in e-Government development projects requires knowledge of how user involvement is actually conducted in these projects today. In order to generate such knowledge, an interview survey of Norwegian e-Government project leaders has been conducted. It was found that user involvement is regarded as important by e-Government project leaders, but actual user involvement is often conducted according to the participation practice of industrial democracy rather than the processes and methods advocated within the traditions of HCI. The most frequently deployed user involvement activity is user representation in project terms. Users employed by the government units responsible for the project are more often involved in the development process, and in earlier project phases. The majority of the e-Government projects did not include activities to ensure Universal Design. Studies published by the Organization for Economic Cooperation and Development (OECD) and the British Government indicate that the results of the present investigation may be generalized to other European countries. It is concluded that the current practice of e-Government development will benefit on the systematic introduction of HCI methods. Further work should focus on the integration of HCI methods with the user involvement practice of industrial democracy.

Denne artikkelen er en begrepshistorisk studie av «universell utforming». Den viser hvordan begrepets direkte forløpere ble utviklet av noen av de sosiotekniske arkitektene som Rune Slagstad har karakterisert som «arbeiderpartistatens ingeniørarkitekter» (Slagstad 1998). Artikkelen viser også hvordan begrepet «universell utforming» rundt 2000-tallet utformes gjennom en bestemt historisering, hvor det knyttes til en utvikling i USA heller enn til en norsk kontekst. Dette skjer i en samtid hvor de som skapte begrepets forløpere diskrediteres som teknokratiske, antidemokratiske positivister. Artikkelen viser derved hvordan begrepet oppstår innenfor en politisert vitenskapsfilosofisk kontekst, hvor realisme og positivisme er suspekt, i bred politisk forstand, mens sosialkonstruktivisme fremheves som politisk og moralsk godt. Forfatteren argumenterer for at denne dikotomien har formet den allmenne forståelsen av «universell utforming» på måter som både er empirisk og normativt tvilsom, og viser hvordan en ny forståelse av begrepets forhistorie også gir oss et nytt blikk på deler av norsk etterkrigshistorie